Hovedside
Om forlaget
Forlagets bøker
Bokbestilling

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Våre forfedres runer

runerFutharken har fått sitt navn etter de første runene i alfabetet. De ble brukt både til å skrive med og til trolldomsbruk. Den eldste futharken ble brukt i fra ca. 200-tallet til rundt år 500. Håvamål og Sigdrivamål omhandler runenes magiske bruk, en kan si at de to kvadene er en bruksanvisning. Disse stammer fra 500-tallet, så senere futharker er ikke relatert til disse. Grunnen til at ikke alle de 24 runene i den eldste futharken er nevnt i Håvamål, er at de falt ut av bruk. Noen av dem forandret også utseende etter hvert, eller ble erstattet av andre fonetiske verdier. Runene ble tilpasset det latinske alfabetet rundt år 1000, for å falle helt ut av bruk på 1800-tallet. Noen runetegn kunne bli brukt for to forskjellige lyder, sånn som F og G. Da er de satt opp som felles tegn i alfabetet. Håvamål vers 144 og utover omhandler den magiske bruken av runer. Verset som hører til er nevnt under runen hvis den er med i Håvamål.
Groas Kvad og mange andre kvad omhandler også den magiske bruken av runer. Det er plass under hver rune til notater, om det skulle være behov for det. Runene var ikke allemannseie før på 1100-tallet og utover. Da var de ikke så hellige lenger og ble brukt til alskens skriblerier. En liten advarsel fra Egil Skallagrimsons saga:

Skalat maðr rúnar rísta,
nema ráða vel kunni.
Þat verðr mörgum manni,
es of myrkvan staf villisk.
Sák á telgðu talkni
tíu launstafi ristna.
Þat hefr lauka lindi
langs ofrtrega fengit.

Oversatt til dansk:

Runer man skal ej riste
kan ret man ej dem tyde.
Mørke Runer mangen
Mands Forstand har vildet.
I de glatte Gælder
ti Gaadetegn jeg skued.
De har kostet Kvinden
Kvide lange Tider.